Archive for mai, 2011

UTDANNELSE TIL KREATIVITET ?

________________________

av Edvin Schei

Professor, Institutt for samfunnsmedisinske fag

Edvin.Schei@isf.uib.no

________________________

Mai 2011

__________

Doktor betyr lærer. Ikke kroppstekniker, byråkrat eller forsker, men lærer. Jeg er professor i allmennmedisin, og fastlege to dager i uken. I begge rollene underviser jeg.  I professorrollen er jeg beskyttet hvis jeg vil, forskanset bak tittel, talerstol, powerpoints, fakta, tall, eksamensoppgaver. Som doktor må jeg ut på banen, der lidelsen, nærheten og kroppen er. Når en annens liv bryter sammen på grunn av kreft, demens, depresjon eller død, da kan jeg ikke gjemme meg bak pensum. Uansett tekniske tilbud er det alltid menneskelig gjenkjennelse, anerkjennelse og innlevelse som må til for å lette byrdene for min pasient.

Min profesjonalitet innebærer at jeg vet dette, og at jeg våger å gå ut i den andres kaos og smerte, uten prosedyrer eller fasitsvar som kan gi løsninger, bedøve følelser, stake ut kursen. Jeg må våge å tro at noe i meg kan improvisere, lære der og da, skape noe som vil være til støtte og hjelp. “Vel er det med ord og gerninger, den anden skal tjenes, men med hvilke må den enkelte selv blive klar over fra situasjon til situasjon. Han er henvist til at få det at vide af sin egen uselviskhed og livsforståelse,” skriver den danske filosofen Knud Ejlert Løgstrup i boken Den etiske fordring.

Hva betyr å ”være til stede”? Det er en tilstand hvor du fylles av det som skjer her og nå, hvor du glemmer deg selv og samtidig er deg selv på en intens måte, i situasjonen og oppgaven, uten den vurderende selvrefleksjonen som spør ”hva synes han om meg nå”. Tilstedeværelse er å gå helt opp i oppgaven, i samtalen, i det som skjer her og nå, fra sekund til sekund, i ekstremt komplekse situasjoner hvor du handler intuitivt mens du navigerer etter en overordnet strategi om å oppnå et mål som hele tiden endrer seg – ”være til hjelp for Ola her og nå, på en måte som kan gi selvhjelp etterpå”.

At du er forberedt, utdannet og profesjonell er alfa og omega, men ikke fordi du kan trekke på standardløsninger. Tvert i mot, en god utdannelse kan gi deg muligheten for å skape her-og-nå, lære-i-handling, prøve ut ideer som dukker opp, justere i samspill med den andre. Analogien til musikk og annen improvisasjonskunst er ikke tilfeldig: skalaøvelser må til, men kunsten er emergent – det oppstår ”noe” som er mer enn summen av lydene.

Hva har dette med universitetspedagogikk å gjøre?  Svært mye. Idealet er å utdanne de klokeste hodene på det høyeste nivået, til jobber og funksjoner med høye krav om fleksibilitet, samspill, nyskaping. Dessverre er det ikke min erfaring verken som student eller underviser – begrenset til medisinstudiet i Bergen og Tromsø – at studentene jevnlig tilbys undervisningssituasjoner hvor de hjelpes til å utvikle trygg improvisasjonsevne.

Vi utfordrer legestudentene, ja visst, men er det på rette måten? Blir de kreative menneskebehandlere, eller drukner vi intuisjon og teft i evidensbaserte puggelister som kreves avlirt til eksamen? Det dokumenteres igjen og igjen at mange pasienter ikke føler seg sett, hørt eller forstått av sine mektige 4hjelpere i hvitt og grønt, fordi legene er så opptatt av sykdom og kropp at de glemmer person og eksistens. En rekke studier viser at leger i sin jakt på diagnosen unnlater å spørre pasientene hvorfor de er kommet, hva de selv vet og tenker om sine symptomer, hva slags hjelp de forventer å få, hva de frykter og hvorfor. Dette – en sykdomssentrert i motsetning til en pasientsentrert medisin – fører naturligvis til misforståelser, overforbruk av undersøkelser, piller og spesialtjenester, over- og underbehandling, misnøye og frustrasjon. Internasjonale undersøkelser tyder på at bare halvparten av alle medikamenter som skrives ut blir brukt slik de skal – noe som alene tilsvarer sløseri i milliardklassen årlig, foruten tap av helse og funksjon. I stedet for doktorer som er virkelige lærere for sine pasienter utdanner vi bakkebyråkrater som har lært å redusere virkelighetens menneskelige kompleksitet til standardoppgaver med standardløsninger.

Evner vi å tenke nytt?

.

________________________________________________________________________________________.

MÅNEDENS TIPS – Mai 2011

 
FINN DINE GODE OG PRESTASJONSFREMMENDE SELVINSTRUKSJONER
 
Noen refleksjoner knyttet til utøvelse på høyt nivå

_______________________________

Bjørn Wormnes, Førsteamanuensis

Institutt for klinisk psykologi, UiB

Bjorn,Wormnes@psykp.uib.no

_________

Mai 2011

_________

Jeg har jobbet mye med toppidrettsutøvere (bl.a. skihoppere) – og også utøvende musikere på høyt nivå. Personer som er sterkt motivert for å prestere på topp, prøver å begrense mulige negative konsekvenser. Derfor endrer de i god tid på forhånd egne rutiner og legger inn ritualer som kan hjelpe til å bedre tilstanden. Observerer vi personer som er i prestasjonskrevende situasjoner, vil vi se at mange gjennomfører rituelle handlingsmønstre.

Jo større krav til prestasjoner, som for toppidrettsutøvere, skuespillere og musikere, jo sikrere kan vi være på at individene anvender prestasjonsstyrkende ritualer og vaner. De blir selvinstruksjoner som påvirker atferden vår. Ritualer kan således sette i gang forventninger om mestring (self-efficacy).  Små signaler fokuserer oppmerksomheten og påvirker persepsjon, registreringsevnen og opplevelsen vår.

Sanseapparatet settes i beredskap og persepsjonen styrkes. Vi gir hele organismen klare instruksjoner. Ritualene aktiverer følelsene våre både lettere og sterkere. Følelsenes kraft og styrke blir tilgjengelig for individet. Ritualene betyr gjenkjenning og gjenkalling og bedret hukommelse. Omfattende kunnskap gjenkjennes og informasjonen gjøres raskt tilgjengelig for oss.

Enhver utfordrende prestasjon krever energi. Vanligvis vil alle oppleve varierende grad av prestasjonsangst forbundet med utførelsen av oppgaven. Følelsen kan kjennes svært ubehagelig. Mange prøver sitt ytterste for å unngå den følelsen. Vi glemmer at prestasjonsangsten og kjemp/flykt refleksen automatisk og reflektorisk utløser uante krefter og energi.

Det blir da viktig å kjenne til hvordan vi skal benytte oss av disse kreftene. Å minne seg på, ved å kalle følelsen energi, blir et viktig, nytt og kraftøkende element. Ordet, energi, endrer opplevelsen. Dette ordet endrer ubehaget og blir et signal om økt energi.

Slike enkle ord, bilder og påminninger er selvinstruksjoner som påvirker vårt funksjonsnivå. Selvinstruksjonene styrker oppmerksomheten, bedrer hukommelsen og forbedrer persepsjonen vår. Det blir lettere å hente frem metoder og fremgangsmåter som tidligere har vist seg effektive. Vi minner oss selv på gode, innøvde og automatiserte ferdigheter.

Automatiserte ferdigheter karakteriseres av lang trening og innøvingstid. Når de utløses, utføres de raskere og er mer effektive enn bevisst gjennomtenkte og systematisk logisk styrte ferdigheter. Det er dette funksjonsnivået vi vil ha når vi presterer på topp. Det gjør oss sikrere på oss selv. Sikker realistisk selvtillit bedrer prestasjonene.

Det gjelder å gjøre godt innøvde og effektive ferdigheter tilgjengelig for bruk. Dessverre vil prestasjonsangst automatisk hente frem alle godt innøvde ferdigheter, også de uønskede og dårlige vanene. Derfor trenger den enkelte å klargjøre og beskrive for seg selv, hva som skal gjøres. Selvinstruksjonene fokuserer oppmerksomheten mot atferden vi ønsker å utføre og som vi vet er gjennomførbare for oss. Konsentrasjonsevnen og rett oppmerksomhetsfokus øker tryggheten på at vi kommer til å utføre ferdighetene vellykket. Vi vet at vi kan det og at dette kan automatiseres.

Den betydning gode søvnvaner og ritualer har for innsovning er godt dokumentert kunnskap. På samme måte vet vi at gode vaner og selvinstruksjoner har stor betydning for alle ferdighetene og prestasjonene våre. Med godt innøvde selvinstruksjoner og ritualer kommer alt av seg selv. Vi er i det som kalles å være i ”flyt”. De gode ritualene og vanene som utløser de heldige selvinstruksjonene har vi kontroll over. Slik bekrefter vi behovet for autonomi.

Å bygge opp positive konsentrasjonsritualer og signaler viser seg å være verd innsatsen. De skaper trygghet, ro og en indre mottakelighet. Ritualene må innøves til automatikk. Gjentakelser av de konkrete handlingene og tryggheten på at oppgavene er gjennomførbare for oss, gjør oss mer kjent med og bevisst våre egne evner. Vi kan lære å rette oppmerksomheten mot disse ressursene og denne kompetansen.

Vi trenger også kjennskap til hvordan vi kan gjenopprette konsentrasjonen når vi blir distrahert. Fokus på resultatet og evaluering av prestasjonene mens vi arbeider er en vanlig og nedbrytende distraksjonsfaktor. Vi må da lære å rette oppmerksomheten på oppgaven vi skal utføre. Oppmerksomheten rettes mot det vi konkret skal gjøre. Å være aktiv i denne prosessen er mitt viktigste budskap til den enkelte.

Den enkeltes evne til å senke grunnspenningen sin, trene muskelavspenning og være mentalt avkoblet i forberedelsen er viktige grunnelementer. En enkel og nyttig metode for dette er å trene dyp pust.  Riktig pust bedrer konsentrasjonsevnen og reduserer spenning.

Vi blir det vi tenker. Derfor blir det viktig å hente bilder der vi realistisk tenker positivt om oss selv. Dette kan øves. Selvinstruksjoner av typen; ”Det skal bli interessant å undervise i dag, jeg er godt forberedt og vet jeg kommer til å gjøre god innsats”, er viktig å vanetrene til vi tror på det. Det blir derfor viktig å hente opp og bruke situasjoner der vi tidligere erfarte god innsats og lyktes. Vi har alle slike gode erfaringer, men glemmer ofte å hente dem frem i stressende og utfordrende situasjoner.

Det er også viktig å øve seg i å positivt imøtegå feil på en positiv måte. Feil gir læring. Åpenheten på feil gir rom for korreksjoner. Dette gjør oss bedre. Bruken av ord blir viktige signaler; ”Vi mislykkes ikke, men gjorde feil vi kan lære av”. Dette er viktige holdninger å innøve. Det øker tryggheten og sikkerheten vår, fordi feilene ikke får samme negative oppmerksomhet.

Den enkelte må tro på og være interessert i å trene opp egen mental styrke. Mental styrke trenes gjennom:

1)      Stressmestring, gjennom avspenningstrening.

2)      Lære å holde fokus ved distraksjoner.

3)      Fokusere på det positive og oppmuntrende.

4)      Klargjøring av arbeidsoppgavene og at de er gjennomførbare for oss.

5)      Minne oss på tidligere situasjoner der vi hadde fremgang og lykkes. Huske personer som viste oss at de hadde tro på oss.

6)      Øve inn enkle signaler og bilder som minner oss på kompetanse og selvbestemmelse.

7)      Lære å bruke disse signalene og bildene i kommunikasjon med oss selv.

8)      Gjenta positive affirmasjoner for oss selv; og si ”dette kan jeg”, når dette er sant.

Ved å legge inn tid og gjennomgå hva vi skal gjøre før vi presterer, bedrer vi prestasjonene våre. Å bevisstgjøre slike viktige ritualer er viktig kunnskap. Slike selvinstruksjoner kan være avgjørende for utførelse og suksess.

________________________________________________________________________________________

.
Se også kommentar Fra Staben

…………….

Arkiv for Innspill og Månedens Tips

Inviterte INNSPILL og MÅNEDENS TIPS  for blir lagret månedlig  her under ARCHIVES når neste innlegg er på plass. Det er ikke lagt opp til å kommentere direkte her, men det er nårsomhelst mulig å ta opp igjen tråden ved å lage et innlegg under FORUM NETTVERK.

.