8. januar 2013

PC på eksamen

Selv om det ikke er så veldig mange år siden PC’en ble allemannseie er det i dag vanskelig å tenke seg et liv uten.  Ikke minst for oss som arbeider innenfor høyere utdanning.  PC’en er for svært mange av oss et av de viktigste arbeidsredskapene.  Ikke bare som tekstbehandler og i hjelp med å bearbeide ulikt datamateriale, men som medium for informasjonsinnhenting.  Med verdensveven har det bokstavelig talt åpnet seg opp en hel verden av muligheter for oss som forskere og undervisere.  Enkel tilgang på informasjon, på forskningsresultater og på undervisningsmateriell er én side av dette.  En annen, og kanskje vel så viktig side, er den mulighet teknologien har gitt oss til å delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk, med utveksling og co-produksjon av kunnskap så å si fra vår egen kontorstol.  Også for de nye studentene som kommer til våre læresteder er PC’en et viktig arbeidsredskap.  Gjennom mange år på skolen har de blant annet brukt den i forbindelse med innleveringsarbeider av ulike slag.  Ikke så rart da at de ønsker å bruke PC også når de kommer til universitet og høgskoler, f.eks. i forbindelse med eksamen.  Mange utdanningsinstitusjoner ser med velvilje på slike ønsker (og krav), men sliter med å komme ut av en svært tradisjonell og alderdomspreget tenkning.  I stedet for å utnytte de muligheter teknologien byr på, setter en i verk tiltak rettet mot å gjenskape en utgått tekstbehandler som har mer til felles med skrivemaskinen enn den moderne PC’en.  Det følgende er sakset fra nettsidene til Universitetet i Bergen.  Som ledd i prosjektet DigUiB har en et prøveprosjekt knyttet til bruk av PC på eksamen:

«Bruk av PC på en skoleeksamen krever blant annet at man har egnede lokaler med nok stasjonære PC-er koblet til UiBs nettverk. Studentene vil ikke kunne benytte sine egne PC-er.  Egnede lokaler med infrastruktur som nettverkskabler, strømuttak, PC-er og skillevegger er derfor den største utfordringen for at UiB skal kunne tilby skoleeksamen på PC i større skala.   Det utvikles en egen «eksamensmodus»-løsning for PC-er ved UiB med Windows 7 som operativsystem. Når PC-er settes i «eksamensmodus» får studentene som logger seg på PC-en kun tilgang til et begrenset sett med på forhånd godkjent programvare (som f.eks. Word). Eksamensmoduset blokkerer all tilgang til Internett (inkludert oppslag mot online ordlister o.l.) samt bruk av USB-innganger (minnepinner o.l.) på PC-ene.»  http://www.uib.no/ua/ressurser/diguib/digital-eksamen/-pc-paa-skoleeksamen

                Utgangspunktet for studentene er at de er vant med å skrive på PC, og ikke så vant med å bruke penn og papir.  Derfor ber de om å få benytte PC på eksamen.  Dersom vi ønsker å komme studentene i møte (noe som ikke nødvendigvis alltid er like innlysende), hvorfor etablere løsninger som skaper nye utfordringer med hensyn til kontroll, som inviterer til nye former for fusk og som dessuten ikke løser noen av de gamle problemene med eksamen?  Hvorfor ikke ta i bruk PC’en med alle dens muligheter og samtidig benytte anledning til å endre på eksamen?  Om det er et poeng kan vi gjerne beholde det elementet som går på at studentene sitter samme sted over et bestemt antall timer for å løse en eller flere oppgaver.  Men i stedet for ensidig å vurdere om de er i stand til å gjengi og anvende en bestemt type kunnskap på en bestemt måte uten bruk av hjelpemidler, bør det heller legges stor vekt på å vurdere hvilke kilder de har valgt og hvordan disse er brukt.  Dette blir billigere for utdanningsinstitusjonene.  Studentene kan ha med sine egne PC’er.  Også minnepinner eller bøker om de skulle ønske det.  Dagens situasjon kjennetegnes jo nettopp av at svært mye informasjon fra svært mange og ulike kilder ligger lett tilgjengelig.  Da blir kildekritikk viktig.  Kompetanse handler med andre ord om noe langt mer enn å vite hvilke knapper en skal trykke på, eller om en er i stand til å gjengi noe en har lest eller hørt.  En slik eksamen vil utfordre den som skal lese og sensurere besvarelsene på helt andre måter enn tidligere, og det er ikke utenkelig at vedkommende også lærer litt.  Så må en selvfølgelig vurdere når og hvor (en slik) eksamen passer. 

 

22. august 2012

Digitalisert undervisning – håp for fremtiden eller bare gammel vin på nye flasker?

For kort tid siden ble jeg oppringt av en journallist som ønsket mine synspunkter på det faktum at flere velkjente universiteter i USA nå tilbyr gratis utdanning på nett via ulike læringsplattformer.  Foreløpig er det ikke mulig å ta en fullverdig utdanning på denne måten.  Studentene må nøye seg med en dokumentasjon på fullført kurs.  Jeg er ikke overrasket over at prestisjeuniversiteter som Harvard, MiT og Berkley leder an i denne utviklingen.  Det er åpenbart at de gjennom å satse tungt på nettbaserte opplegg skaffer seg et konkurransefortrinn, men også at de på denne måten frembringer mye viktig erfaring.  Personlig er jeg overbevist om flere universiteter vil komme etter, og om ikke nettbaserte studier vil ta over for ordinære campusbaserte studier, så er dette en måte å rekruttere studenter som ellers kunne endt opp et annet sted.  Dessuten; det som er gratis nå vil garantert ikke være det om noen år!  Når jeg i samtale med journalisten overrasket meg selv (!) med å være svært entusiastisk, var det fordi jeg ser denne utviklingen som en mulighet for å revolusjonere dagens gammelmodige, upedagogiske og ofte tungvindte og ressursødende undervisnings- og vurderingsordninger.  For det er vel ikke slik at disse eliteuniversitetene har tenkt å fylle sine nye opplegg med kopier av det som allerede er, slik vi ser at det gjøres så langt i vårt eget land?    

 

19.  juni 2012

Kurs i universitetspedagogikk for phd-stipendiater

Ved Program for universitetspedagogikk får vi stadig henvendelser om kurs i pedagogikk for phd-kandidater.  Antall henvendelser har økt merkbart den siste tiden.  Dette har sannsynligvis sammenheng med at mange institutter nå har flere universitetsstipendiater med 25% undervisningsplikt.  Vi ser helt klart behovet for et slikt kurs.  Det er i det hele tatt et tankekors at universitetet pålegger stipendiater undervisningsoppgaver uten å tilby opplæring.  Stipendiatene representerer en stor ressurs, ikke minst fordi de har kortere avstand til sin egen studietid enn flertallet av oss andre, og derfor er mer orientert om hvordan studenter tenker og hva som utgjør ulike utfordringer for studenter.  Selv om et kurs i universitetspedagogikk ikke kan gi svar på alle utfordringer knyttet til undervisning og veiledning, vil et spesialtilpasset kurs kunne bidra med noe større trygghet for den enkelte.  Samtidig vil etableringen av et fast tilbud for phd-kandidatene være et signal om at Universitetet i Bergen faktisk legger vekt på utdanningskvalitet.  Forskningsbasert undervisning er ikke bare å forstå som undervisning gitt av aktive forskere, eller undervisning som bygger på det nyeste av forskning på området.  Forskningsbasert undervisning kan – og bør – også forstås som undervisning som bygger på og tar hensyn til det forskning har vist fører til god læring.  Men da må de som underviser (hjelpes til å) sette seg inn i noe av denne forskningen, og handle på det vi vet.  Undervisning er for viktig til at det kan overlates til professorene.  Om ikke phd-kandidatene tilbys kurs hvor de sammen med likesinnede kan diskutere og prøve ut noe av sin undring, er det fare for at de hurtig tar etter også den delen av professorenes undervisningspraksis som ikke er spesielt god.  

Høsten 2012 vil vi tilby kurs for phd-kandidatene ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved HF-fakultetet.  Dette kurset har kommet i stand som følge av en direkte henvendelse fra instituttet, der instituttet også bidrar med nødvendige ressurser.